I det siste året har jeg kjent mye på hvor lett det er å mene noe om mye, spesielt om hvordan Covid-19 blir håndtert. Jeg har kjent på frustrasjon og sinne over ting jeg ikke får gjort noe med, og det er kjernen i det jeg vil skrive om i dag.
Vi bruker ubevisst mye energi på ting vi ikke får gjort noe med. Vi lar meninger og tanker få fritt spillerom, og legger ikke merke til hva de gjør med oss før det er for sent.
Hva om vi begynner å observere tankene, og meningene som dukker opp, kjenne etter hva de gjør med oss, og ikke minst kjenne etter om dette er noe vi kan gjøre noe med.
Hvis vi ikke kan gjøre noe med det, kan vi velge å fokusere det vi kan gjøre noe med. Være takknemlige for at vi kan gjøre noe med mye, og akseptere at det er andre ting vi ikke kan kontrollere, og at det er ting vi skulle ønske var annerledes.
Får vi til dette, kan vi bruke energien på en konstruktiv måte. Vi vil kunne oppleve mestring, takknemlighet og glede over å få til endringer.
Alt starter med å stille seg spørsmålet, kan jeg gjøre noe med det?
Nei – velge å akseptere det.
Ja – velge å gjøre de endringene som må til.
Lykke til med valgene fremover.