Min gode kollega Anders Holm har sagt; «For å kunne fly, må du vite hvor bakken er!»
Jeg visste ikke helt hvor bakken var når jeg hoppet ut fra svimlende 650 meters høyde over Ipanema Beach i Rio. Min instruktør hadde 20 års erfaring, og jeg var nødt til å stole på ham. Med skyhøy puls og svært ukomfortabel, følger jeg hans instruksjoner og blir med i fritt fall på veien ut over kanten av det loddrette stupet.
Når den første frykten har stabilisert seg og pulsen har roet seg, kjenner jeg på den enormt befriende følelsen av å sveve. Jeg føler at jeg har håndtert frykten med troen på at det går bra og med stor tillit til min makker.
Har du vært i situasjoner der du opplever å ikke ha full kontroll? Kanskje ved uventede hendelser, når du måtte gi full tillit til en du ikke kjenner eller når du ble utfordret på dine overbevisninger. Har du kanskje sagt noe som skapte en reaksjon fordi du var uoppmerksom og trampet i klaveret, eller la verdens største strutseegg?
Det er i slike situasjoner at man kan kjenne at varmen stiger til hodet og at pulsen øker, mens man opplever at kritikeren, dragen, eller «styggen på ryggen» fryder seg.
Noen har kjent på kaos under læring, kanskje et nytt språk, en ny kultur eller en teknologisk utfordring. Kanskje et emne hvor modning skjer over tid, etter full forvirring med informasjon som renner over. Noe som kan øke stressnivået og tvil om egen prestasjon.
Dette har satt deg utenfor komfortsonen, men har definitivt lært deg en «lekse». Man må av og til ned for å komme opp – og motsatt. Når støyen har lagt seg og du kan observere og kjenne på følelsene, er det igjen tid for en opptur. Det gikk bra og du ser situasjonen med ny erfaring og i et nytt perspektiv.
En av mine gode lærere har sagt; «Stol på prosessen – ha tillit til din utvikling».
Vær tro mot ditt eget grunnfjell med dine gode egenskaper og verdier, da vet du hvor bakken er neste gang du kaster deg ut i ukjent terreng.