Kanskje to av de mest utfordrende begreper for helse og trivsel.
Vi hører ofte at du ikke skal sammenligne deg med andre, men heller ha fokus på hva man kan utvikle hos seg selv.
Med dagens påvirkning gjennom sosiale medier er det lett å bli blendet av andres vellykkethet med en opplevelse av å ikke strekke til.
En av årsakene til at barn utvikler seg og har en enorm læringsevne de første årene, er jo nettopp evnen til å kopiere og modellere ferdigheter fra andre. Læring fra sine foreldre, søsken, lærere og andre i omgivelsene som har innflytelse på deres oppvekst. Det kan også være helter eller forbilder som inspirerer dem til å øke sine prestasjoner.
Vårt mønster med innarbeidede vaner over tid, gjør at vi ofte sammenligner oss med andres væremåte, prestasjoner og ferdigheter. «Han er bedre enn meg, hun er smartere enn meg, jeg er ikke god nok, jeg er elendig på dette» osv.
Dette er en velegnet oppskrift på å overtrekke selvfølelseskontoen og gå inn i en negativ tankesirkel med overanalysering. Hjernen vår er designet til å analysere det vi mater den med, enten det er et abstrakt eller konkret problem.
Hva er så gode tiltak for å kunne sammenligne seg selv med andre på best mulig måte?
En god start kan være å øve seg på å være bevisst til stede når vi gjør dette, med fokus på god læring og gode avklarende spørsmål til seg selv.
· Gjør den andre personen noe som jeg ønsker å lære meg?
· Er dette noe jeg er interessert i, har talent for, eller kan utvikle hos meg selv?
· Er det i samsvar med mine verdier og det jeg virkelig ønsker meg?
· Er jeg villig til å gjøre den innsatsen som skal til for å få til dette?
· Hva vil det koste meg av tid og penger for å oppnå dette?
En veiledning og trening i mindfulness vil også kunne skape en bevissthet om hva du trenger for å takle overanalysering eller sosial sammenligning i hverdagen.
Uansett er det viktig å minne seg selv på forskjellen på hvem du er, og hva du gjør.
Du er alltid god nok som den du er!